Operasjon "Ice Vulcan"Her fшlger en rapport som vi fikk tilsendt fra John Svenning. Han hadde fеtt den fra Jarle Kverndal i desember 2002.
Bildene har jeg (Vidar T.) satt inn. Det ene fotoet (Hayslip og Olonkin) er en avfotografering fra et bilde som henger pе veggen inne i Olonkinbyen. Det er ikke tatt ut av rammen, noe som beklageligvis medfшrer en del reflekser. Det andre bildet (Ambassador Bay) har jeg "tyvlеnt"
fra hjemmesiden til Redningsselskapet.
Jarle Kverndal skriver:
Om "Ice Vulcan"
Under opprydding i gamle papirer pе Loran-stajonen i Bш dukket det opp en kopi av en rapport om en ferd til Jan Mayen i 1958. Det dreide seg om е finne hшvelig plass for е anlegge Loran-A senderstasjon. Rapporten er skrevet av major Karl Schшnning Andreassen, som var leder for gruppa. Det var representanter fra US Coast Guard, Forsvarets Bygningstjeneste, fra Vжrvarslinga for Nord-Norge, og antakelig ogsе fra Polarinstituttet. Jeg kjenner ikke til sе mange av de personene som var med, men ut fra den orienteringen som ble holdt i Forsvarsstaben fшr avreisen er det mye mulig at representanter for entreprenшrer var med,
Per Gulbrandsen og Widerшe til dшmes. Vi vet jo at disse senere var pе Jan Mayen og bygde stasjonen som senere ble hetende Olonkin City. Meteorologen og polarveteranen Gennadij Olonkin var med som kjentmann og representant for Vжrvarslinga. Han hadde overvintret pе Jan Mayen tidligere.
Det var jo en mannsterk delegasjon som brukte 2 uker pе oppdraget. En kan nok tenke seg at det ikke ville vжrt sе romslige forhold i dag, verken med folk eller tid. Men det var jo slik den gangen, man var ikke kommet i gang med rasjonaliserings- og effektiviseringshysteriet enda. Slik var det nok under bygginga av stasjonen ogsе, og eller i den fшrste tida under driften av de 2 Loran-systemene. Men alt var jo mye mer manuelt enn i dag, slik at det var behov for for mange hender for е sikre et godt driftsresultat. Pе Jan Mayen var det antakelig 4 eller 5 mann pе vеken vakt hver natt, pе 2 Loran-stasjoner, kraftstasjonen og Metten.Erik Herje, som da var stasjonssjef pе met-stasjonen og Jan Mayen Radio, det vi nе kaller gamlemetten, var senere sjef for Loran-A stasjonen pе Tarva i mange еr.
Rapporten beskriver veldig godt det vi kjenner som typisk Jan Mayen-vжr, raskt skiftende mellom regn, skodde og vind fra alle kanter, men innimellom med et glшtt av sol og da sе tindrende klart og gnistrende skarpt at en kunne fшle seg hensatt til en drшmmeverden.
Innsatsen under oppholdet pе шya er det ingenting е utsette pе. Det ble travet en del kilometer og utholdt en del strabaser for е fullfшre oppdraget. Nе var det jo sommer, og de kunne bruke hvilken som helst tid pе dшgnet, bare vжret tillot det. Lyst nok var det vel hele tida, men for е kunne gjшre de mеlinger og undersшkelser som var omfattet av oppdraget, mеtte de nok ha et visst minimum av brukbart vжr.
For alle som har vжrt pе Jan Mayen en eller flere sesonger kan det kanskje vжre av interesse е lese denne rapporten. For de som var der i 60-еra, i pionertida, vil det kanskje vekke til live gode gamle minner om en tid som aldri kommer tilbake, da man var ung og eventyrlysten.
Og det er merkelig nok slik med mange at opplevelsene av naturen pе denne шya, og helst nеr det var uvжr, gjшr sе sterkt et inntrykk. Men kanskje kommer det av at det er sе sjelden det er
virkelig godvжr pе Jan Mayen, Denne шya ligger jo der hvor kulingene og stormene kommer fra nеr de er pе tur til Nord-Norge.
Jarle Kverndal, 13/12 2002.
********************************************************************************************
OPERASJON “ICE VULCAN” JAN MAYEN 1958.Dagbok fшrt av major Karl Schшnning Andreassen over ekspedisjonen til Jan Mayen juli-august 1958. Formеlet var е finne egnet lokalisering for Loran-stasjon pе шya.
Tirsdag 22. juli var ekspedisjonens deltakere pluss interesserte fra Widerшe, Falch-Fredriksen og Per Gulbrandsen samlet til orientering i Forsvarsstabens konferansesal. Mшtet varte fra 11:00 til 12:00, hvoretter ing. Roar Grшntvedt tok en del av deltakerne med ut til lunsj. Alle som skulle vжre med pе ekspedisjonen unntatt Finn Strшmsted reiste sе til Bergen med fly. Strшmsted foretrakk е reise med nattoget.
Ekspedisjonen ble innkvartert pе Hotell Alrik - Studenterhjemmets hotell I Bergen. Etter en del parlamentering med portieren, som ikke kunne finne noen bestilling, fikk alle tilvist sine rom. Neste morgen ble bestillingen funnet I august-kassa.
Da alt var parkert, satte Lars Espelie I gang kveldens program. Han “rekvirerte” Stjernesalen og selskapet tok peiling pе Pol-stjernen og arriverte etter hvert. Det ble en meget hшy stemning etter dansen, hvor undertegnede som eneste vеgsomme deltaker svingte seg etter syd-amerikanske rytmer. Vi fortsatte etter stengetid i Chambre separee hvor “Vakra Lasse”
(Espelie kallet) deklamerte dikt til den store gullmedalje.
Morgenen etter vеknet vi med hoder hvor tшmmermennene pе Jan Mayen allerede var I full sving, og med шyne sе rшde som sola I horisonten pе havet.
Jeg ble purret av Espelie, og fikk med megen mшye stablet meg pе beina og til spisesalen.
Med skam mе jeg tilstе at maten ikke smakte noe sжrlig bra.
Regningen ble gjort opp, og vi tok veien ned til havna hvor r/k "Ambassadшr Bay" lе ved Holbergkaien. Vi var sе vidt kommet ombord da bеten gikk ut fra kai for е prшve kompasset.
Senere fikk vi gjort vеre bestillinger hos skipshandleren og opprettet en ventestasjon pе Hotell Norge. En del pressefolk kom ombord, med alt omkring ekspedisjonen ble tеkelagt sе godt det lot seg gjшre. Pressen var lojal.
Ved 2-tiden hadde vi middag pе Flшyen - en opplevelse, spesielt for dem som ikke hadde vжrt der fшr.
Vi kom ombord igjen ved 5-tiden om ettermiddagen, og kort etter stakk vi til sjшs.
Hele innlastingen hadde foregеtt meget hurtig. Vi burde ha ventet til vi hadde fеtt stuet sakene skikkelig, men vi var allerede forsinket og var dessuten redde for ytterligere invasjon av pressen, sе vi stakk til sjшs sе fort det lot seg gjшre.
Dessverre ble vжret dеrligere og dеrligere, og vi fikk ikke ordnet opp i sakene vеre fшr virkningen av bшlgene hadde sendt de fleste av oss til kшys mer eller mindre grшnne i ansiktet,
Selv merket jeg ingenting da!
Vi gikk til havs ved Holmengrе og hadde vinden, en temmelig sterk kuling/storm rett i baugen da kursen ble satt mot Jan Mayen, Ambassadшr Bay kastet pе seg sе det var rent en gru, det var reneste vaskebalja.
Om natta шkte vinden, og det ble etter hvert nesten umulig е holde seg i kшyene. Vi som lе pе benkene ramlet i gulvet rett som det var. I forpiggen, lugaren for skibbrudne, flшt det pе dшrken, ogsе av kufferter, ryggsekker, folk, og beviser pе sjшsykens kvaler. Jeg hadde holdt meg bra inntil nе, men mens jeg var i arbeid med е surre bagasjen sе den ikke skulle seile alt for mye pе egen hеnd, ble det for mye for meg og jeg ble kraftig sjшsyk. Det var forferdelig, men jeg klarte е karre meg opp i messen, fikk i meg noen munnfuller med mat - ut е vrenge meg - sе inn igjen. Slik gikk det flere ganger. Sе snart magen klarte е holde pе maten en liten stund, karret jeg meg ned og lе utstrakt til neste mеltid. Slik fortsatte det hele 24. juli.
Ved 8-tiden om kvelden stoppet maskinen. Oljetrykket var for lavt, og maskinisten turte ikke е fortsette av frykt for е шdelegge motoren. Etter vel halvannen times stopp prшvde han е starte maskinen igjen, men mеtte stoppe etter en times gange. Vi var da ca. 120 n.m. ut fra Holmengrе. R/k "Willi Wilhelmsen", som var stasjonert pе Fжrшyene, ble kalt opp over radio og gikk med engang ut for е assistere oss. Den regnet med е vжre fremme om 24-28 timer.
Fredag 25. juli gikk med voldsom slingring i de hшye sjшen, og natten falt pе. Vi tok stadig peilinger, og stadig lшd det over radioen "Ambassadшr Bay kaller Willi Wilhelmsen", og omvendt. Hver gang vi peilet var alle - og sжrlig kapteinen pе Willi Wilhelmsen - sikker pе at kursen var riktig. Natten gikk uten at vi hadde sett noe til hverandre tross bruk av signalskudd og lyskastere. Det var fortsatt kraftig vind, og vi drev som en kasteball for vind og strшm.
Ved 8-tida om morgenen lшrdag 26. kunne Willi Wilhelmsen rapportere at de hadde helt sikker peiling. Alle holdt skarp utkikk, og etter flere timers vakt fikk vi endelig se seil i horisonten.
Willie Wilhelmsen kom stadig nжrmere, og omsider manшvrerte de kloss oppunder sida pе oss som om det skulle vжrt helt stille og smul sjш. Line ble slengt ombord, og snart var vi under slep mot Еlesund med 8 knops fart.
Det var fantastisk е se hvordan den lille bеten beveget seg i sjшen. Den tok ikke inn vann selv om bшlgene stadig slo over dekk, og det var forsatt sterk vind og grov sjш.
Farten ble hele tiden holdt godt opp, og ved 9-tida pе lшrdagskvelden kom vi inn til Еlesund. Det var likevel nesten midnatt fшr tollklareringa var ferdig. Skipshandler Spjelkavik prшvde е skaffe meg tannlege, for selvfшlgelig var stiftstanna mi ramla ut den fшrste dagen i sjшen. Det var imidlertid ikke mulig е fе avtale med noen tannlege.
Etter е ha fеtt ny forsyning av krus, til erstatning for "Hankш-Cruisene" tok vi turen heim til Spjelkavik for et kort besшk. Vi dro derfra fшrst ved 3-tida.
Om morgenen fikk vi beskjed om at Torkildsen og en tysk motorekspert skulle komme ombord for е se pе maskinen. De kom i 2-tida pе sшndag og begynte straks arbeidet i maskinen. Oljepumpa var i mellomtida blitt reparert, men det ble gjort grudige prшver for е forsikre at motoren var helt i orden. Fшrst ved 6-tida var vi klare for е fortsette ekspedisjonen
Ivar Iversen hadde hele dagen vжrt opptatt med е fе tak i en dory, men noe slikt var ikke е oppdrive i Еlesund. Marш kunne ikke skaffe, mens Kvien brukte en stor del av sшndagen til е ringe rundt. Til slutt hadde han funnet en dory som var ledig i Brandal. Han ville ikke ha snakk om betaling. Det gеr pе "Kvitungen" sa han.
Fra Еlesund ble kursen lagt til Brandal. Der gikk vi til Petter Karlsen, som tok vel imot oss og lovet е gjшre sitt beste for е hjelpe. Det viste seg til sist at han selv hadde en liten dory, riktignok i minste laget, men etter Einar Eriksens utsagn, godt brukbar. Vi fikk lane den - uten videre, bare mot muntlig utsagn at vi ville erstatte den om den skulle bli шdelagt. Han ville ikke hшre snakk om noen leie, men var bare glad han kunne hjelpe oss.
Endelig, ved 8-tida om kvelden kunne vi sette kursen for Jan Mayen, og nе smilte vжrgudene til oss. Mandag 28. juli kom og gikk med nydelig vжr og minimal sjш.
Tirsdag 29. kl. 0730 passerte vi samtidig polarsirkelen og 0-meridianen. De som ikke fшr hadde passert sirkelen, ble nе dшpt med noen drеper shampis over hodet. I lшpet av dagen ble det sе utstedt sertifikater til samtlige.
Karl Schшnning Andreassen 09.07.21
Polarulven
David T. Haislip 18.05.20 Isbjшrnen
Roar F. Grшntvedt 14.08.24 Moskusoksen
Svein Hasle 21.02.27 Steinbiten
Finn Strшmsted 16.07.96 Finnhvalen
Fridolf Lund 25.09.19 Lundefuglen
Ole Gjerseth 01.08.21 Havhesten
Lars Espelie 22.02.16 Blеreven
Hartvig Lytskjold 26.08.00 Kvitfisken
Gennadij N. Olonkin 10.09.98 PolarsvanenIvar Iversen 22.05.04 Selhunden
Charles A. Milner 19.07.31 Isanda
Harald Evensen 31.05.14 Kvitebjшrn
Paul O. Thomassen 11.10.10 Polarreven (styrmann)
Albert Viksшy 25.03.25 Albatrossen (1. maskinist)
Eilif Ringstad 09.05.06 Ringselen
Finn Bruun 25.10.08 Havsula
Jan Lindstrшm 13.12.39 Hеbranden
Karl A. Isaksen 25.07.41 Springeren
Champagneflaskene (Golden Power) ble еpnet i tur og orden. Begivenheten ble behшrig feiret.
Gennadij Olonkin var stedfortreder for Жgir, Nordhavets hersker, og selv var jeg stedfortreder for Ice Vulcan, Jan Mayens hшye beskytter.
Av dyreliv hadde vi fшlge av havhesten langt utover i Atlanterhavet, og vi sе springere i store stimer.
Natten til 30 juli feiret vi turen og begivenheten med passeringen av sirkelen med mеte. Jeg fikk overlevert et fat fra Ambassadшr Bay som minne fra turen. Utover natta sto jeg vakt ved radaren og kunne ved 3-tida melde landkjenning pе 36 n.m. Vжret var da blitt betraktelig dеrligere. Det blеste stiv kuling fra n.no. og sjшen var hшy. Unge Isaksen hadde жren av е stе til rors i det store шyeblikk. Vi nжrmet oss nе raskt шya, og snart viste konturene at vi hadde kurs rett mot Eggшya. Kl. 06:00 tшrnet jeg inn og sov til 09:00. Vi hadde da pе grunn av vжret lagt kursen mot Sydkapp, hvor vi ankret opp en stund. Det blеste fortsatt meget friskt.
Landskapet som lе foran oss var forunderlig. Det var nakent og goldt med hшye forrevne klipper - svarte, brune og rшde, alt etter som lavafjellet hadde tatt farge i hine langt svunne dager. Utbrente kratere, som nе bare var slagghauger, dekket med mose, lav og gress som skinte i skarpe gule og grшnne farger. Pе stranda lе rekved i store mengder. Fuglelivet var rikt. Mеker og alker var det mest av.
Etter е ha ligget for anker noen timer, fikk vi melding fra Jan Mayen Radio om at vжret hadde bedret seg sеpass at det var mulig е komme i land. Vi letter anker og satte kursen opp langs nordvest-kysten. Sjшen var fortsatt hшy og kulingen fortsatt sterk. Sjuhollenderbukta med Roberg og Kvalrossgattet ble passert, og sе kom vi inn i smulere farvann under brinken ved stasjonen. I 2-tida var jeg som fшrstemann fra Ambassadшr Bay i land takket vжre at Erik Herje, bestyrer ved Jan Mayen Radio, kom ut og hentet meg. Pе grunn av de ugunstige vжr-forholdene bestemte jeg at en fortropp skulle foreta den fшrste rekognoseringen. Denne besto av Haislip, Olonkin, Grшntvedt, Halse, Espelie og meg selv. De шvrige som kom i land var Iversen, Lund og Lytskjold, samt Charles som skulle pе fuglejakt.
I 7-tida pе kvelden dro fortroppen av gеrde fra met-stasjonen. Olonkin, Haislip og jeg gikk langs Nordlaguna. De andre, sammen med bagasjen, ble rodd over laguna av Erik Herje. Vi tok veien gjennom skaret til Шsterrikeren og derfra over til Marinehytta og Sшrlaguna. Det var strеlende vжr da vi begynte е gе. Fшrste rast hadde vi pе brinken ved Marinehytta. Herfra var det et fantastisk utsyn. Sшrlaguna strakte seg flere kilometer sе langt шyet rakk. Sjшen brшt mot stranda utenfor som et kvitt belte. Fargene skiftet mellom svart og grеtt, til brunt og rшdt i kraterne, og til gult og grшnt i fjellsidene med enkelte snшflekker sе det ble et kvitdroplet landskap. Bak oss steg Beerenberg med mektige tinder og svжre isbreer opp mot en knallblе himmel der denne var synlig gjennom revnene i skydekket. Pе brinken kunne vi se minner fra krigens dager - skyttergraver, kanonstillinger og forfalne brakker, tomme granathylser og et gjennomhullet propellblad fra et av de tyske flyene som hadde besшkt шya under krigen.
Selskapet med Olonkin i spissen satte kursen mot Sшrlaguna mens jeg selv gikk opp pе Mohnberget og fikk radiokontakt med Jan Mayen Radio, hvor Iversen holdt vakt. Deretter satte jeg kursen mot sшrenden av laguna. Jeg kunne snart se de andre som smе prikker under meg der de gikk langs Sшrlaguna. Det var ganske bratt ned mot laguna, og for hvert skritt jeg tok raste de smеstein og lavaaske nedover. Snart var jeg nede pе denne sletta hvor drivtшmmeret lе tett i tett pе begge sider av laguna. Her ligger store mengder tшmmer, mye av det i grove dimensjoner.
Е gе der ute pе sletta var som е gе i en шrken. Avstandene, som oppe fra Mohnberget hadde fortonet seg som relativt korte, lot til е bli lenger og lenger for hvert skritt. Fшrst da vi var pе hшyde med Sшyla tok jeg igjen de andre, og sе forsatte vi i samlet tropp.
Etter hvert begynte det е blеse opp, og det ble tyngre og tyngre е gе. Fшr vi hadde passert Hannberget var vinden igjen oppe i kulings styrke, og vi stoplet oss fram over det forrevne neset og Kosset som skiller Sшrlaguna fra Helenesanden. En kvitrev og en blеrev tittet fшrst nysgjerrig pе oss, og siden pilte de av gеrde og brшt monotonien.
Endelig ved halvtolv-tiden var vi fremme ved Camp Helene, en luksushytte pе 1,40 x 1,80 m. Vi fikk fyr i ovnen, og de fшrste pakker med nшdproviant smakte aldeles herlig. Sе var det е gе i gang med е slе opp telt, noe som ikke var sе helt enkelt i den kraftige vinden. Vi fikk opp 2 telt, og kl. 02:00 tirsdag 31. juli kunne vi tшrne inn. Allerede 04:30 var vi oppe igjen, ikke helt uthvilte, men vi mеtte nytte tiden nеr vжret var sеpass at det gikk an е fortsette. Om natta hadde vi beundret midnattsola som skinte pе isbreene oppe i Beerenberg, men nе kunne vi ikke se sжrlig langt da skyene lе lavt over terrenget.
I 6-tida fant vi at vi ikke kunne vente lenger, men mеtte se е komme oss videre. Haislip, Olonkin, Halse og jeg la i vei over Helenesanden med kurs for Kapp Traill. Vi fikk vеrt fшrste virkelig mшte med sandblеsten da vi sе vidt var kommet ut pе lagunen. Sanden pisket oss i ansiktet med en utrolig snert som bеde skyldtes vindens styrke og det faktum at den inneholdt skarpe harde krystaller pе sandkorns stшrrelse.
Vi kom fram til neset mellom Helenesanden og Bеtvika. Da vi kom opp pе neset, fant vi et platе som var temmelig flatt, men med enkelte lavablokker spredt rundt om i terrenget. Dette platеet egnet seg ypperlig. og vi noterte det som et godt alternativ. Vi sе oss nшye om - og sе kom vi til Bеtvika.
"This is worth a million", var Haslips kommentar. Pе tross av sjшen utenfor og vinden - det viste seg nemlig mulig е lande i denne vika. Sjшene slo langt opp pе sanden, men med dory eller flеte ville det absolutt vжre mulig е lande. Vi fortsatte til Kapp Traill. Ogsе her fant vi en brukbar posisjon, men ikke sе vel egnet som den fшrste. Vжret tillot oss ikke е fortsette til Branderpynten eller Kapp Wien, men begge steder ble studert i kikkert. Ingen av disse stedene kunne komme opp mot de stedene vi allerede hadde funnet. Platеene skrеdde for mye, og landingsmulighetene var dеrlige. Etter е ha fylt feltflaskene vеre med vann fra en liten bekk, dro vi tilbake til Bеtvika og platеet der. Vi kunne nе avgjшre etter en grundigere rekognosering at her var posisjonen.
Platеet, Olonkins platе, er meget flatt og slutter i en skarp brink mot sjшen, ca. 25 - 30 meter over havet. Kanten er takket og lшs og bestеr av forvitret lavastein som gjшr det farlig е bevege seg nжr kanten. Det forvitrede "jordlaget" er 1,5 - 2 meter tykt, blandet med konglomerater. Under dette kommer et konglomeratlag fшr det blir fast lavafjell. Her er det mer enn rikelig plass for bygninger og antennepark.
Vinden blеste nе enda kraftigere, og da kursen ble satt mot Camp Helene holdt vi oss nжrt inntil fjellfoten. Likevel var det vanskelig е bevege seg trygt. Av og til kom vindkastene i ryggen, og vi sjanglet framover som om vi skulle vжre pе vei heim fra fest. Sandblеsten pisket oss i ansiktet, og tеken som vinden fшrte med seg virket som kraftig regn.
Vi kom omsider tilbake til den lune hytta hvor Grшntvedt og Espelie passet varmen. Nyheten om at vi hadde funnet den perfekte posisjon bragte jubelen i taket.
Det ble nе bestemt at Olonkin, Halse og Espelie skulle gе tilbake til met-stasjonen, og der sшrge for at utstyret som var nшdvendig for mеlingene kunne bli bragt over. De la i vei etter е ha inntatt et mеltid nшdproviant. I 2-tida hшrte vi Iversen kalle oss fra Marinehytta, men han hшrte ikke oss. Senere kalte han oss pе nytt, men kunne fortsatt ikke hшre oss. Vi oppfattet at han ved 3-tida hadde observert de 3 som nе var pе vei tilbake.
Vi som var igjen i Camp Helene sшrget for mer ved til ovnen. Vi ventet og hеpet at vжret skulle bedre seg fшr vi igjen kunne ta pе vei til platеet og Bеtvika. Vжret ble likevel ikke bedre, og vi tшrnet da inn for е hvile og samle krefter til ny innsats senere.
Allerede i 10-tida om kvelden kom Espelie, Lund, Eriksen og Iversen med mеleutstyr og mer proviant. Iversen returnerte i 1/2 2-tida trass i kraftig vind, regn og tett tеke. Han mеtte hatt en fжl tur om natta.
Vi startet opp om morgenen 1. august og tok oss fram til Bеtvika med mеleutstyret. Det blеste fortsatt kraftig, for kraftig til at noen mеlinger kunne gjшres. I mellomtida gikk vi over terrenget pе nytt, og vi lagde en varde der vi mente posisjonen for Loran-antenna burde vжre.
Vi fant en kanne med parafin som hadde drevet i land i Bеtvika. Denne gjorde det mulig for oss е fе tent et hvit-manns bеl. Det var i sannhet nшdvendig, fordi vinden og regnet hadde begynt е tжre pе kreftene for oss alle. Selv tok jeg turen opp i Schiertzegga for е prшve е fе radiokontakt med met-stasjonen. Vann fant jeg, men det ble ingen kontakt med radioen. Vi oppholdt oss i Bеtvika til 07:00 om kvelden da Eriksen mente at vi mеtte kunne lande der fra sjшen pе tross av den kraftige vinden. Vi dro derfor tilbake til Camp Helene og fikk oss et kraftig mеltid.
Eriksen startet sе for met-stasjonen for е fе Ambassadшr Bay rundt шya og til Bеtvika.
I mellomtida hadde Halse og Olonkin gеtt fra met-stasjonen. Halse til Camp Helene og Olonkin til Kvalrossgatt for е undersшke mulighetene for landing der. Han fant at det var smult bеde ved Kvalrossgatt og innunder Eggшya.
Da Eriksen kom fram til met-stasjonen hvor han fikk fart pе folkene ombord i Ambassadшr Bay, slik at de lettet anker og startet pе turen rundt шya.
Mens vi ventet i Camp Helene og spiste kveldsmat, fikk vi besшk av en blеrevunge som slo seg ned rett utenfor hyttedшra. Litt senere fikk vi шye pе Ambassadшr Bay som hadde kommet, og ved hjelp av signalpistolen fikk vi gjort dem oppmerksom pе oss. Jeg fikk sе opprettet forbindelse med bеten over radio, og vi ble enige om at de skulle kaste anker og se natten an.
Ingen av folkene om bord og ingenting av utstyret hadde kunnet bli bragt i land etter at vi hadde forlatt bеten.
Olonkin, Halse og Lund satte kursen mot met-stasjonen for е fе Eriksen til е vende tilbake med en gang. Han ble purret kl. 1/2 4 etter at han sе vidt hadde fеtt lagt hodet pе puta, men etter litt mat satte han i vei igjen og ankom Camp Helene etter 3 timer. Det manglet ikke pе innsatsen.
Vi som var igjen i Camp Helene moret oss en stund med revungen som ikke var det minste redd. Selv fikk jeg et akutt anfall av kolikk, egentlig ikke det minste rart etter inntak av minst 15.000 kalorier dagene fшr. Alle fire samlet seg nе i hytta fordi alt i teltene var gjennomvеtt.
Jeg lе pе brisken, Espelie lе sammenkrшllet pе golvet, mens Haislip og Gшrntvedt forsшkte е slumre i sittende stilling. Bekvemmelighetene for 4 mann pе 3 kvadratmeter av ikke akkurat noe е skryte av.
Grшntvedt og Haislip la av gеrde i 6-tida. Vinden hadde da lшyet noe. Litt fшr kl. 07 kom Eriksen medbringende matpakke som han delte med meg. Det var deilig, og nе lшsnet det i magen og jeg begynte е komme meg til hektene igjen. Etter en kort rast dro Eriksen av gеrde sammen med Espelie, mens jeg ble igjen alene i Camp Helene. Jeg frisknet til etter hvert, fikk ryddet opp, tok inn soveposene for е prшve е tшrke dem litt, og tok sе av gеrde mot Bеtvika ved 10-tida.
Grшntvedt, Eriksen og Haislip hadde nе kommet seg ombord i Ambassadшr Bay. De fikk gitt melding til Jan Mayen Radio, slik at alle der la i vei til Bеtvika. Gjerseth og Strшmsted hadde kommet seg i land og var i full gang med grunnundersшkelsen, Espelie hadde fеtt sеpass brukbare vжrforhold at har kunne to i bruk teodolitten. Han fikk etter hvert pеlitelige mеlinger mot de trigonometriske punktene pе Schiertzegga og Sшyla, og dessuten gode mеlinger mot Losbеten, Fyrtеrnet og Eggшya.
Etter hvert som undersшkelsene og mеlingene ble fullfшrt, ble innskipinga bestemt og igangsatt.
Selv gikk jeg tilbake til Camp Helene for е ta ned teltene og pakke soveposer og annet utstyr der. Jeg var ferdig med dette i 2-tida om ettermiddagen da Espelie ankom. Karene fra met-stasjonen var ennе ikke kommet, og vi gikk dem derfor i mшte. Vi passerte Kosset mellom Helenesanden og Sшrlaguna. Det var det reneste mеnelndskap, hшye forvitrede lavablokker, dyp og lшs lavaaske helt uten vegetasjon. Jo, det var noen fе tuer med dypfiolett lavtvoksende timian som pе en forunderlig mеte laget en storslagen kontrast. Vi kom fram til enden av Sшrlaguna ved Hannberget, som sе ut som en stor haug av lavaaske.
Der fikk vi se karene komme fra met-stasjonen. Sammen returnerte vi til Camp Helene hvor vi tok en kort rast, hvoretter de dro videre til Bеtvika. Jeg ble igjen for е vente pе Erik Herje som var underveis fra met-stasjonen med Espelie's mappe, som han hadde glemt igjen.
Herje ankom ved 6-tida etter е ha tilbakelagt strekningen pе 2 1/2 time. Selv satte jeg i vei som en stafettlшper mot Bеtvika, og var framme etter 26 minutter med Teleport og veske.
Der ventet Gjerseth med doryen mens Lund og Charles var pе "fuglejakt". Vi la ifra og jeg vasset til lеrene i vann og sto pе kne i bеten for е hjelpe til med е komme ut. Vinden frisknet til og det var tungt. Omsider kom vi oss fra land og ombord i Ambassadшr Bay. Doryen ble heist ombord, og sе bar det i vei langs kysten forbi Eggшya og Ullerengsanden og videre mot Austkapp. Etter hva vi sе av Ullerengsanden, kunne vi fastslе at vi hadde funnet den absolutt beste posisjonen.
Kursen ble nе satt mot Skomvжr, og vi kшyet. Jeg sov fra kl. 10 om kvelden til 09 neste morgen den 3. august, og fшlte meg da ganske kjekk. Vжret var nе blitt riktig bra, til dels med solskinn og bare sе vidt en liten bris. Vi observerte hval, spekkhoggere. Tre av dem var kloss oppunder bеten. Det var et imponerende og litt skremmende syn. De smе шynene sе farlig og uhyggelig ut. Resten av dagen gikk med til skriving av rapporter og hvil.
Ankomst til Bodш ble beregnet til tidlig 5. august. Natten til 4. august blеste det opp til stiv kuling fra o.no. og stort sшvn ble det ikke. Det var slingring sе det halve kunne vжrt nok.
Vi fikk landkjenning pе 36 n.m. pе radaren, og igjen var jeg heldig og var den fшrste til е observere det. Vi fortsatte pе samme kurs inntil vi hadde Rшst inne, hvoretter vi stakk inn mellom Vжrшy og Rшst og satte kursen mot Landegode. Den 5. august kl. 00:30 var vi ved kai ved siden av "Statsrеd Lehmkuhl" i Bodш.
